Menneskene har et hjem

Gud vet at denne situasjonen vi står i ikke er selvvalgt.  Som mennesker lever vi i en kryssild som vi selv ikke er hverken skyld i eller i stand til å ri av.  Vi må faktisk forvandles, noe vi altså er totalt ute av stand til å klare på egen hånd.  Det fins intet liv for oss, og heller ingen fremtid, om våre egne liv ikke finner sine avslutninger.  Men nå kan vi 'legge av' livene våre ('dø'), ved at vi tar imot et liv som i utgangspunktet ikke er vårt eget.  Han vet at dette ikke er en enkel ting.  Men det kan Han ikke gjøre noe med.  Det har ikke vært enkelt for Han heller.  Og det er altså mulig!

Bibelen snakker om en tid etter dommen, om nye himler og en ny Jord.

Faktisk vil denne skapelsen som vi er en del av i dag, opphøre.  Årene som gikk og alt som skjedde vil, når det kommer til stykket, miste grepet på oss.  Det har jo absolutt ingen betydning.  Det forsvinner og blir forseglet, som når fremviseren slås av etter kinoforestillingen.  Skapelsen 'vår' har har overhodet ingen relevans for det livet som ligger foran oss.  Litt rart å tenke på, og kanskje litt mindre rart for de av oss som har levd lenge nok til at vi begynner å innse at vi ikke kommer til å leve her for evig.

Det vil komme en tid der hele denne skapelsen som vi er en del av, vil legges til side. Bibelen forteller at det ikke vil bli funnet plass for den mer.  Det blir nye himler og en ny Jord i stedet.

Og den forteller om én kjempessig by, som kommer til å huse hele menneskeheten.  Den blir over to tusen kilometer høy.  Den vil bli bygget rundt Guds trone i Himmelen, og vil huse Hans Egen familile, menneskene, fra Jorden.

Jenta som jeg skrev om i det første avsnittet om Himmelen, Akiane, har malt bilder som har sin inspirasjon fra denne fremtiden.  Den er vakker!  https://akiane.com