En ny begynnelse

Etter lang, lang tid og nesten talløse generasjoner med skapninger oppgjennom tidene som gikk over jordkloden etter den ble dannet, for kanskje rundt en million år siden, kom altså menneskeheten på scenen.  Det kan se ut som om de første menneskene var afrikanere.  Vi hadde overlevelsesevne, og følelser og evner, og et intellekt i det øvre skiktet blant artene på kloden.

Bibelen forteller at vi var skapt i Guds bilde.  Det er vel mulig at vi så ut omtrent sånn som Gud hadde sett ut hvis det hadde gått an å se Ham.  Gud har en skikkelse.  Det har menneskene også.  Vi er litt like.

Det står at Han satte menneskene til å råde over Jorden.

 Skjæringspunktet mellom Himmelen, der Gud er, og det fysiske Universet, finnes i og med menneskeheten.  Slik det var ment, skulle vi leve med en bit av den ekte, virkelige Himmelen i våre hjerter.  Der skulle Gud ha Sin bolig.  Himmelen skulle finnes på Jorden, og utøves her vi lever, av oss.

Biologisk sett er vi ikke grunnleggende annerledes enn de andre skapningene som lever her, og vi er bygget av det samme støvet som de.  Men, slik det var tenkt, skulle vår, menneskenes ånd, vår idetitet, ha en dimensjonsmessig(?) kobling med selve Himmelen.  Vi skulle være der, og her, samtidig.

Så lever vi kanskje ikke i Himmelen.  Sånn er ikke menneskeheten skrudd sammen akkurat nå.  Men slik har det vært engang.  Det har satt spor i oss.

Det står at Gud plantet en hage i øst...!

Beretningen begynner jo med at Han først, i begynnelsen, skapte Himmelen og Jorden, og fortsetter med at Jorden hadde blitt øde og tom, og at mørke lå over havdypet, og at det kom ei 'uke' der det først ble lys, og deretter en himmel med sol og måne og stjerner, hav og tørt land, og til slutt en yrende mangfoldighet av liv.

Hvorfor hadde Jorden blitt øde og tom etter at Gud skapte den?  Det står, på den hebreiske grunnteksten, om vi skal ta det bokstavelig, at en gang etter begynnelsen, men før menneskenes historie hadde begynt, hadde jorden blitt en kald, kaotisk masse, og det var mørkt der, og mye vann.  Var det ikke sånn fra starten?  Ble den slik fordi djevelen og hærskaren hans havnet her da de ble kastet ut av Guds nærhet?  Eller når var det de falt?

Siste gang det ser ut som om Jorden var øde og tom og mørk, var lenge før historien om Eden, for omtrent 60 millioner år siden, da ei steinblokk på størrelse med Mount Everest slo ned et sted i Mexico.  Det meste av livet på Jorden ble utslettet den gangen.  Om Gud skulle skape nytt liv på kloden sånn at Han ble ferdig for seks tusen år siden, og kalle den perioden for 7 dager, ville hver dag bli omlag 8,5 millioner år.  Det henger jo ikke på greip.  Det kan ha skjedd en katastrofe så kraftig at den kunne utrydde det meste av livet på Jorden for omtrent ti tusen år siden også, men da hadde det allerede vært mennesker på Jorden lenge.  Det er litt nærmere, men de lærde diskuterer grunnen til at mange av dyrene plutselig forsvant - om igjen.  Kanskje vi snakker om en steinblokk til.

Hvorfor en hage?  Noe av svaret ligger i hagens navn - 'Eden', som betyr glede!  Jeg lurer på om Han ville ha en plass der hvor Han kunne være Selv, i denne skapelsen Han hadde laget.   En hage er også et sted som i særlig grad blir tatt vare på, stelt og passet på.  Den er under oppsyn av en som har dette med skjønnhet i seg, og som vet å ta vare på levende vesener.  Hva ellers skulle Han med en hage?  De fleste av oss planter hager fordi vi vil glede oss over dem, og tilbringe tid der.

Det står at Gud har pustet 'livsånd' inn i Adams nesebor.  Det må ha skjedd noe med ham.  Adam, som denne første mannen ble kalt, hadde plukket opp Guds natur.  Det fantes en relasjon, en kobling mellom Gud og Adam som ingen annen skapning på Jorden hadde, og derfor kunne Adam vokte hagen som Gud hadde plantet.  Han fungerte som Guds stedfortreder.  Guds nærvær fantes i Eden, fordi Adam var der.  

Nå fantes Guds rike også til stede i himmelrommet.  Det var ikke bare falne skapninger der lenger.

I følge Bibelen levde Adam, han som voktet Eden, for omtrent 6300 år siden.  

To av de fire elvene som rant ut av Eden har sine kilder i det østlige Tyrkia.  Den tredje går rundt 'hele landet Kusj', som smaker av Sudan og Etiopia (Nord Øst Afrika).  Hvordan denne 'elv nr 3' kunne ha sitt utspring i den samme hagen som Eufrat og Tigris er ikke godt å si.  Hvor den fjerde var, er heller ikke godt å si, selv om den ikke kan ha vært altfor langt unna.  Det har nok skjedd ting med landskapet der siden dengang, siden en eller flere av dem må ha skiftet løp om de skal ha hatt sine utspring i det samme området.  Kanskje noe av området har endt opp som havbunn - det fins jo litt av den sorten også i det omådet hvor disse elvene renner.  Her fins det en artikkel om hvor elvene i Eden kan ha rent:  http://www.kjvbible.org/rivers_of_the_garden_of_eden.html

Her er det ikke mye 'Eden' lenger.  Jo, kanskje litt, men ikke sånn som det står om i Bibelen. Men så har det jo skjedd mye siden den gang Adam og Eva levde.  Dette området er i det østlige Tyrkia, og her finner vi kildene til Eufrat og Tigris, to av de fire elvene som er nevnt i 1.Mosebok.  Enten har Eden dekket et veldig stort omåde, eller så har landskapene blitt forandret siden dengang.  Eller kanskje begge deler.

Her begynner en annen av elvene som kanskje hadde sitt utspring i Eden.  Victoriasjøen, kilden til Nilen, ligger i sentrale deler av Afrika, i et område som kanskje er litt mer 'edenlikt' enn østre Tyrkia, men ligger jo 4300 kilometer lengre sør.  Nå ligger jo Rift Valley i nærheten, der fossiljegerne tror menneskerasen (homo sapiens) så dagens lys.  Men det var før Adam gikk her.  Det er vanskelig å se for seg en hage som har sånne dimensjoner, selv om det skulle være Gud som plantet den - det hadde vært lettere å svelge om elvene hadde rent i motsatt retning av hva de gjør nå, og selv da blir det ugreie!  Landskapet er nok annerledes enn dengang.  Selve Rift Valley er forresten en geologisk forkastningssone som strekker seg hovedsaklig nord-syd gjennom hele det østlige Afrika, og altså forbi kildene til Nilen, og så oppover gjennom Rødehavet, og ender i det nordlige Israel.  Kildene til Eufrat og Tigris ligger ikke langt unna Israel.  Og det finnes fiskearter i Rift Valley systemet, ved Nilens kilder, som også finnes i de øvre delene av den bittelille elven Jordan, i Israel.  Åssen kom de seg derfra til dit?  Hang elvene sammen en gang for lenge siden?   Og Israel, dette landet som Gud har 'reservert' for Seg Selv - hva er det med denne lille flekken med land som interesserer Ham så veldig?  Lå Eden her?