Trengsel

Så nå har Adam, og Eva, falt.  Livsånden som Adam hadde fått, og som også Eva hadde del i, hadde gitt dem evner som gikk langt utover det vanlige for andre levende vesener på Jorden.  De hadde språk.  De var kreative.  Men etter fallet hadde de ikke samme natur som Gud lenger.  I stedet hadde de blitt uavhengige, ensomme og utrygge, og omgitt og overvunnet av fiender.  Bibelen sier at de døde.  Livsånden i dem hadde ikke lenger konktakt med Han som var opphavet til livet demses.  De var ikke i Himmelen på Jorden lenger.  Slik det hadde blitt, hadde Adam gitt råderetten over Jorden til lucifer - Guds motstander, og fyrsten i den hæren som hadde gjort opprør mot Gud i Himmelen i begynnelsen.  Adam og Eva hadde jo handlet på forslaget hans.  lucifer var også uavhengig, og gjorde også som han ville, men i motsetning til Adam og Eva hadde han åpenlyse onde hensikter.

Da Gud, Herren, felte dommen over Adam og Eva for hva de hadde gjort, forbannet Han Jorden for Adams skyld.  Egentlig var det jo Adam som hadde sørget for at det ble slik - Gud gjorde ham bare oppmerksom på konsekvensene.  Jorden var Adams domene.  Det var ikke slik Han ville det skulle være.  Men Han visste også at Adam og Eva hadde blitt lurt: De hadde ikke gjort opprør mot Gud i samme forstand som lucifer hadde gjort.  Så Han dømte lucifer også, enda en gang.  Han hadde jo allerede blitt dømt i og med at han hadde blitt kastet ut av Himmelen.  lucifer hadde lurt Eva til først å falle selv, og deretter å trippe Adam.  han hadde manipulert dem.  Derfor gjorde ikke Gud ende på menneskene, men 1) de fikk en tilværelse etter fallet også, om enn problemfylt, fordi de nå befant seg på et område som de hadde overgitt til finden, og, 2), Han sa at en etterkommer etter Eva, hun som lucifer hadde rundlurt, i tidens fylde skulle bli hans bøddel.

 Ettersom de ikke lenger hadde samme natur som Gud, kunne de ikke lenger oppholde seg i Hans nærhet.  Så de ble jaget ut av Eden.  Og ettersom de hadde fysiske legemer, og de hadde denne hærskaren av falne, ikke-fysiske vesener rundt seg, ville de hele tiden bli forsøkt manipulert til å gjøre ting som ville bringe ødeleggelse og kaos.  Fienden ville ha fullstendig kontroll over Jorden, mens Adam og Eva i utgangspunktet hadde en lengsel etter hva som var godt.  Så fiendene deres fortsatte å manipulere dem - gi dem tanker og idéer som virket gode, men som ville resultere i at fiendens kontroll over skapelsen økte.  Det var jo nettopp dette som hadde forårsaket selve fallet.  Bibelen kaller det synd - å gjøre noe som får en annen konsekvens enn det som var hensikten.

Bibelen sier ikke mye om denne første tiden etter fallet, men forteller at livet ble et slit for å skaffe mat til livets opphold.  Våre to stamfedre fikk oppleve at den ene sønnen deres tok livet av den andre.  Men de fikk også se barn som tok slekten deres videre inn i den fremtiden som de selv ikke skulle få oppleve.  Så kunne de altså håpe på det Gud hadde sagt til dem da de ble dømt, at det skulle komme en etterkommer som skulle hamle opp med lucifer. 

Adam og Eva ble opphavet til en slekt som skulle komme til å oppleve utrolige vanskeligheter.  En sak var at de fikk del i forgjengelighet.  Bibelen sier ikke i klartekst at de hadde evig liv før fallet, men slik kan det ha vært.  Men etterpå hadde de det i hvert fall ikke.  Tiden ville fortsette å gå, og de ville komme til et punkt der helsa deres ville svikte fordi de ble gamle, og de kunne ikke lenger holde til i kroppene sine.  De 'utåndet'.  Så hadde ikke Adam og Eva fysiske kropper lenger heller.  Og selv om de levde lenge etter vår målestokk, er de pr i dag forlengst under torva, og det er etterkommerne deres også - med unntak av de som lever nå.  De døde i dobbelt forstand, disse to.

Så begynte århundrene å rulle.  Skriften forteller om livsspenn på oppunder ettusen år, og om mennesker som gjorde ondt, og mennesker som gjorde godt.  Gud må ha hatt et våkent øye med hva som skjedde her i denne tiden, for vi får høre historien om Enok, som 'vandret med Gud'.  Hvordan kunne dette være mulig dersom han ikke hadde Guds natur og var forgjengelig?  Det later til at menneskene på denne tiden, nettopp fordi de var uavhengige og ikke 'koblet opp' med Livsånden fra Gud, kunne velge å søke Ham, tross fallet.  Og, hvordan det nå var mulig, da det gjaldt Enok, inngikk Gud en relasjon med ham.  De ble venner.  Og han var ikke den eneste.

Men menneskeheten som sådan var ikke godt stilt.  Dels forteller skriften at ondskapen blant menneskene økte.  Djevelen søkte å forderve oss fullstendig.  Her er det intet nytt.  Han ville råde over Jorden.  Rettferdig?  Nei.  Og det skulle komme mer: Det går en merkelig historie om at djevelen begynte å manipulere genene våre, slik at han kunne få frem en hybridrase mellom sine falne undersåtter, og den falne menneskeheten.  Vi hadde jo blitt som han.  Jorden var jo gitt til menneskene for at de skulle råde over den.  Åssen skulle han få til at han og hæren hans skulle bli mennesker, da?  Så det kom en tid da det var 'kjemper, navngjetne menn' som utøvde makt på Jorden.  De fikk barn med noen av kvinnene blant oss.

Resultatet ble i hvert fall at menneskerasen som sådan ble truet.  Og, for første gang siden fallet i Eden grep Gud fra Himmelen inn på den Jorden Han hadde gitt menneskene råderett over.  Han begynte å snakke til en venn Han hadde der: Han het Noa.

I likhet med Enok, hadde Noa en relasjon med Gud.  Han hadde også en fallen natur.  Men skriften forteller at Noa hadde funnet nåde - ufortjent favør - hos Herren.  Han syntes vel ikke det var noen stas med ondskapen heller.  Det virker som om Gud fremdeles stod fast ved Sin beslutning om at menneskene skulle råde over Jorden, og derfor var Han avhengig av å samarbeide med mennesker som levde der når Han ville ha noe gjort. Nå ville Han forandre historiens gang.  

Avtalen lød som følger: 'Noa, dette går ikke. Du bygger en ark, med plass til familien din og en masse dyr, og Jeg sender en oversvømmelse over Jorden, og gjør ende på de som har gitt seg til fienden.  Så begynner vi på nytt.'