Vi er, enn så lenge, i krig. Vi har 1) en fallen skapning som lucifer i sin tid trippa, ettersom Adam gav mandatet sitt til ham. Og vi har 2) Jesus fra Nasaret, som er blitt gitt all makt i Himmel og på Jord. De har hvert
sitt folk blant menneskene. De som tilhører Jesus har altså blitt Guds eiendom, og de som fremdeles står i Adams fall er på vei til å dømmes for evig, sammen med 'sjefen' sin, han som Bibelen kaller tyven. Og
vi lever inntil videre på samme planet.
Hva Gud har i tankene for oss er vanskelig å gripe. I en kort tid, mens vi lever i denne verden som vi er en del av, er det Hans hensikt at vi skal lære å kjenne Ham. Han vil
at vi skal ha Hans hjerte, slik som en sønn eller en datter. Han vil at vi skal utøve den samme naturen som Han har, der vi lever nå. Dette vil være mulig, fordi vi faktisk har Hans natur. Hos et pånyttfødt,
overgitt menneske finnes dette nærværet av Den Evige i hver celle av kroppen - det nærværet som gav Jesus livet tilbake og reiste Ham opp fre de døde. Vi snakker om en dimensjon som ikke kan ses eller måles, men som
ikke desto mindre er påtagelig, og til og med - til tider - dramatisk.
Det er egentlig helt unødvendig at det skal finnes mennesker som står i ledtog med 'tyven' i det hele tatt. han stjeler jo fra dem også - ikke bare
gjennom dem. Gud har til hensikt å berge dem. Hver kart. Nå sier Skriften at ikke alle mennesker vil bli berget til slutt, men alle kan, og alle bør!