Konturene av frihet

Etterkommerne til Abraham ble mange.  Sønnesønnen hans, Jakob, fikk tolv sønner, og mot slutten av Jacobs liv, da familien hans flyttet til Egypt, hadde familien hans vokst til over sytti.  Fire hundre år senere hadde de blitt til et folk med sekshundretusen våpenføre menn.  Israelerne levde mye av denne tiden som slaver under den egyptiske faraoen, og ble befridd gjennom en serie hendelser som bare Gud kan ha iscenesatt.  Historien endte i hvert fall med at Israelernes leder, Moses, som hadde blitt venn med Gud, førte hele folket ut av Egypt, tvers over Sinaihalvøya, og ned til Nuweiba, hvor han rakte staven sin utover et stykke hav, og så gikk Israelerne tørrskodd over til Saudia Arabia.  Egypterhæren som forfulgte dem kom ikke fullt så langt, og befinner seg altså på bunnen av Akababukten fremdeles.  Gud ledet Israel videre inn i ørkenen i Saudi Arabia, inn i landet og til et fjell i et av Jordens goldeste landskap.  Og Herren, Hærskarenes Gud, Han som satte i gang begynnelsen, steg ned på fjellet Horeb, også kalt Sinai fjellet i Arabia, som i dag bærer det arabiske navnet Jabal-Al-Laws ('Mandelfjellet!'). 

Beretningen om hva som skjedde ved Sinaifjellet i Arabia, kan ikke betegnes som noe annet enn ekstrem.  Gud, eller hva vi nå skal kalle Ham, har noe ved Seg som gjør at ikke noe menneske kan se Ham og leve.  Han må hylle seg inn, skjule Seg, om Han skal omgås mennesker.  Han er jo multidimensjonal - naturlovene fungerer ikke lenger når vi nærmer oss Ham.  Så steg Han ned på toppen av fjellet, innhyllet i et skikkelig uvær, og så gjorde Han et unntak - fuglene veit hvordan Han fikk det til.  Han inviterte Moses og det Israelske lederskapet til lunsj.

 Og de fikk se Israels Gud.  Under føttene Hans var det likesom en brolegning av safirstein, og det var som selve himmelen i klarhet.  Men mot disse fornemste av Israels barn løftet Han ikke Sin hånd.  Slik skuet de Gud, og de åt og drakk. 

2.Mosebok 24:10-11

Jabal-Al-Laws - Sinaifjellet i Arabia.  Området er Saudi Arabisk territorium, og er for tiden avsperret.  Her slo Israelerne leir etter utgangen av Egypt, og her mottok de Moseloven, skrevet på to steintavler med Guds finger.

Gud gav lover til Israelsfolket.  Essensen av dem var ti bud som Gud skrev inn på to steintavler og som senere har tjent som et etisk fundament i store deler av verden.  På den tiden var lovtavlene Israels eiendom.  Gud gav dem tankemønstre som de skulle leve etter.  Hvis de lærte disse budene utenat, og adlød dem, hvilket var helt overkommelig, ville deres falne natur og denne tilstedeværelsen av impulser fra lucifer ikke kunne påvirke beslutningene deres.  Moseloven, om den ble fulgt, ville hindre Israelittene fra å synde.  Og hvis de holdt budene, lovet Herren dem at de skulle leve, slik det var ment i begynnelsen.

Essensen av Israels tilstedeværelse på Jorden siden den gang har vært at de har vært voktere av Guds Ord til menneskeheten.  På den tiden var det bare dem det gjaldt.  Men Gud hadde jo lovt Abraham 'alle slekter'.  Hva skulle det bety?  Men det var i hvert fall ikke bare snakk om en gammel mann lenger. Nå var de sekshundretusen våpenføre menn.  Og de hadde altså Moseloven, som i ettertiden ble stående som en pakt mellom Israelittene og ___.

Tavlene ble lagt i ei gullbelagt kiste av akasietre med gullokk på.  Den fikk navnet Paktens Ark, og utgjorde et fysisk bevis for pakten mellom Gud og Israel.  Den ble kvitteringen demses.

Vi vet ikke med sikkerhet hvor paktens ark har blitt av.  En amerikansk bonde og selvlært arkeolog skal etter sigende ha funnet den i en hule ikke langt fra stedet der det gamle jødiske tempelet stod, i Jerusalem.  Det lyktes ham ikke å ta bilder av den - litt uflaks, men ikke veldig uventet.  Etter at den ble bygget og innviet, ble intet menneske unntatt ypperstepresten i Israel tillatt å se den, og da bare under helt spesielle omstendigheter.  Flere mennesker har mistet livet fordi de overtrådte de forordninger Gud gav om arken.  Mennesker vil se.  Gud ville holde den skjult.  Men her er tegningen bonden fra Amerika laget.

Arken fungerte som en slags 'gjenpart' av kontrakten mellom Israelittene og Gud, Faderen. Selve 'boksen' var bygget i akasietre og kledd med gull.  Lokket var i rent gull.  Inni arken lå blant annet steintavlene som Moseloven var skrevet på.  På soningslokket ville det finnes blod fra et offerlam, båret dit av ypperstepresten.  Uskyldig liv måtte gis til spille slik at overtredelsene mot Moseloven representert ved tavlene som Gud Selv hadde skrevet på, kunne sones.  Dette soningslokket utgjorde det helligste stedet i det helligste rommet i Israels - og Guds - helligdom, som i tidens fylde havnet i tempelet i Jerusalem.

Det kan se ut som om en hendelse av mye nyere dato har satt denne arken i et enda mer spesielt lys.  Ganske kort tid før Jerusalem, der Arken stod, ble inntatt av Babylonerne ca år 580 f.Kr., ble den flyttet og gjemt i ei hule utenfor bymuren , gjennom en tunnell som gikk fra tempelet, der den stod, til hulen, i en steinsarkofag.  Det kan vise seg at denne hulen, der Arken fremdeles står, ligger rett under stedet der Jesus fra Nasaret ble korsfestet i år 27.  Ganske mye av blodet fra Jesus, som Han tapte mens Han hang oppspikret under korsfestelsen, rant ned i en sprekk i berggrunnen under korsfestelsesstedet, ned i grotta der arken var, 'gjennom' lokket på steinsarkofagen, som hadde sprukket og blitt delt under et jordskjelv, og ned på soningslokket på arken.  Og der har det ligget siden da.