Et fall

Bibelen forteller om en hendelse som fant sted helt tilbake i forhistorisk tid, og kanskje så lenge siden som før det fantes mennesker på Jorden: En skapning som hadde tilholdssted i Guds nærhet valgte å ikke innordne seg under Ham.  Han satte sitt hjerte i mot den strømmen av liv som kom fra Guds trone.  Han forherdet seg.  For første gang noensinne fantes det en konflikt i Himmelen.  Og for første gang noensinne oppstod en sånn ting som et ego - et hjerte hos en skapning, som ikke (lenger) var koblet sammen med guddommen.  Vi vet ikke mye om hva som skjedde, men resultatet ble

1) krig i Himmelen, i den forstand at det ble dannet en entitet med et stort antall skapninger som i utganngspunktet var av Himmelsk, uforgjengelig natur, som bestemte seg for å nekte å leve ut det livet som fløt ut fra den Allmektige.  De må ha gjort felles sak med han som gjorde det først.

2) denne skaren med skapninger som ikke lenger levde ut Guds liv, ble en kilde til disharmoni.  De måtte forlate Hans nærhet.  De har siden den gang hatt sitt tilholddssted i det skriften kaller for 'himmelrommet'.

Fyrsten, som stod i spissen for dette opprøret går i Bibelen under navnet 'satan' ('motstander'), og 'djevelen' ('baktaler'), og har kanskje tidligere, før fallet, hatt navnet 'Lucifer' ('lysbærer', 'morgenstjerne').

Bibelen forteller at han opprinnelig var en kjerub, en gigantisk skapning som hadde sitt tilholdssted i Guds umiddelbare nærhet.

Da djevelen og hans engler falt ut av Himmelen, fikk de tilholdssted i det samme fysiske universet som vi holder til i.  Men de er altså 'ånder', vesener som i utgangspunktet ikke har noen fysisk kropp.  De har det i hvert fall ikke nå lenger.  De hører hjemme i en annen dimensjon enn vår.  De hører på en måte ikke hjemme her, ettersom de ikke har den fysiske naturen som universet har.  De har, sett fra vårt (fysiske) ståsted, bare identitetene sine i behold.  De er usynlig til stede i den samme skapelsen som kom til i og med begynnelsen, men deres opphav er ikke her.  De kommer utenfra.  Stedet der de bor, som er 'her', og 'ikke her' samtidig, kaller Bibelen for 'himmelrommet' - en ikke fysisk tilstedeværelse i et fysisk univers.

Et 'fall', i denne sammenhengen, har med dimensjoner å gjøre.  Det kan skje i liten skala i en situasjon der du ryker uklar med noen i familien din, og det er noe i fellesskapet dere hadde som ikke er der mer.  Bibelen forteller om en hendelse der en del av de skapningene som hørte hjemme i Guds nærhet ble kastet ut derfra, fordi fyrsten demses ville overta Hans plass.  De 'døde' hva Himmelen angikk.  De har fremdeles en slags adgang til Ham, og kan fortsatt kommunisere med Ham, men etter fallet er det mer i form av en slags kjøpsslåing, som i en rettssal.  De er motstandere nå.

Siden dette skjedde, har den tilværelsen vi er en del av, hatt et nærvær av en ikke fysisk rase av vesener som tidligere har hatt sitt hjem i Himmelen, der Gud bor, men som ikke er der lenger.  De er mange, og de er Hans fiender.  De har kanskje preget det fysiske universet siden den dagen de falt hit, og de preger det nå, i dag.

Himmelen er der den dag i dag, og det var mange av skapningene der som ikke falt.  De hører hjemme der fremdeles.  Men plassen til lucifer står jo tom.  Mange andre plasser er også tomme.  Skriften antyder en tredjedel.

Denne falne rasen står pr i dag i et fiendeskap mot Gud, og de bærer på et hat og en hevnlyst mot alt som har med Ham å gjøre.  De vil fremdeles 'kuppe' Gud.  De er i vår nærhet, de er en trussel mot alt som lever, og er årsaken til at Jorden er en farlig plass å vokse opp for sånne som oss.

En kan jo undres om denne falne 'englerasen' fikk makten i hele det fysiske universet da de kom hit.  Var de så mange?  Det er vanskelig å tenke seg at det ble trangt om plassen.  Men om de bare fikk holde til i deler av rommet, hvilke deler gjelder det?  Er det synlige forskjeller mellom de delene de har tilholdssted i, og de som er utenfor?  En kan jo lure.  Faktum er at vårt hjem, Jorden, har sin plass innenfor himmelrommet, der lucifer holder til.