"For Mennesksønnen kom ikke for å bli tjent, men for Selv å tjene, og for å gi Sitt liv som løsepenge for mange."
Sitat fra Jesus fra Nasaret, gjengitt
i Markusevangeliet kapittel 10 vers 45
Verden ble annerledes etter at Jesus døde. Siden korsfestelsen har pakten i Abraham, konkretisert i Moseloven, blitt erstattet av en mer omfattende pakt
- pakten i Kristus. Løftet Abraham fikk viste seg å bli oppfylt i og med Jesus fra Nasaret, og utgjør en velsignelse som har kommet over alle menneskehetens slekter.
Slik
det har blitt, har Gud, den Allmektige, inngått en pakt, en blodspakt, ikke bare med jødene, men med hele menneskeheten: pakten i Jesus fra Nasaret.
Siden Jesus døde og oppstod, har Hans
liv blitt menneskenes arv.
Konsekvensene av at Jesus fra Nasaret gav livet Sitt, er at det har blitt mulig for oss å leve dette livet, i stedet for våre egne. Det har blitt tilgjengelig for oss.
Hvis vi kan leve livet til Jesus, er vi ikke falne lenger, men har den samme relasjonen som Adam hadde med Faderen, før fallet, og den samme relasjonen som Jesus har hatt med Faderen hele tiden. Jesu liv har blitt utøst. Jesus
gjorde det mulig for oss å forandre natur, én gang til. Vi 'ufaller'! Vi gir opp vår egen uavhengighet samtidig som vi får livet Hans. Dette er virkelig. Vi blir forsonet med Gud. Vi blir faktisk en del
av familien Hans.
Bibelen sier at vi blir satt i frihet ('frelst'), ettersom vi er skapt til å ha dette samfunnet med Gud. Det skjedde da da forfedrene våre (Adam) fikk Guds livsånd blåst
inn i neseborene sine. Den er årsaken til at du, fordi du er et menneske, ikke er som andre skapninger. Du var, i følge Bibelen, bestemt til å være Guds Barn lenge før du ble født, faktisk før verdens
grunnvoll ble lagt.
Denne gjenopprettelsen iverksettes når et menneske begynner å tro på Jesus. Denne troen oppretter en forbindelse med Ham, som vil kunne vokse seg sterk dersom
Hans liv finner grobunn hos deg.
Dette med 'ånd' er spesielt. Når et menneske dør, sier vi at det 'utånder'. Dets 'identitet', dets ånd forlater kroppen den har levd i.
Da Jesus døde, forlot Han kroppen Sin. Den ble, for en stakket stund, til et lik. Men det skjedde noe med ånden Hans som er vrient å komme rundt. Når et levende menneske tar imot en ånd, er det ofte tale
om en ånd fra et menneske som har levd før, og som ikke har noen kropp for tiden. Dette mennesket får en handikappet identitet, ettersom en ånd fra en død begynner å konkurrere om innflytelsen i livet til stakkaren,
og på toppen av det hele står denne døde ånden under direkte eller indirekte innflytelse av lucifer, djevelen. Men Jesus - Han sa at Hans liv skulle utøses som løsepenger for mange! Ved at
du blir oppfylt av Kristi Ånd, vil du i tidens fylde unnslippe djevelens innflytelse fullstendig, og du vil høre naturlig hjemme i Guds, den Allmektiges nærhet.
Ved at et menneske setter
sin lit til, stoler på Ham, prioriterer ressursene sine av tid og oppmerksomhet i overensstemmelse med med den Hellige ånd, vil det vokse i en dimensjon som er overordnet den fysiske verden, og som resulterer i et stadig mer modent og nært
fellesskap med Faderen og med hele den tilværelsen Han gjennomsyrer. Vi snakker om et liv som er dominert av den troen som utøves gjennom et gjenopprettet hjerte.
En som tror er en som lever.
Et troende menneske står i og lever i og utøver det livet det har i Jesus Kristus, og har de samme rettighetene som Jesus hadde da Han var her, og har samme status som Han. Bibelen kaller Ham for den førstefødte blant
brødre.