Fallet i Eden

Eden, hagen som Gud plantet, ble åstedet for historiens bløff. 

Hva djevelen gjorde, var å ta kontroll over ett av dyrene i hagen (en slange), og gjennom det, kommunisere med Eva.  Hvordan var det mulig?  Men dette er hva Bibelen forteller.  Han insinuerte overfor henne at Gud ikke var til å stole på, og at de hadde gått glipp av noe viktig, og at det ville være bedre for dem om de handlet på egen hånd, slik de selv ville, og ikke slik Gud hadde bedt dem gjøre.  Hadde de det så ille?  Men hun valgte å handle på tvers av det ene forbudet Gud hadde gitt dem, og spiste av et tre i Eden som Gud hadde befalt dem å holde seg unna.  Så gav hun av det samme treet til Adam, og han spiste også.  Så ble den brutt, den enheten som inntil da hadde eksistert mellom dem og Gud, Han som hadde satt dem der.

Konsekvensen ble at de skiftet natur, og livsånden som de hadde del i, forsvant fra dem.  Men de kunne ikke bli dyr igjen, sånn som de andre dyrene.  I stedet 'døde' de.  De mistet livspusten sin.  De kunne ikke lenger vite i sine hjerter hva Gud hadde i hjertet for den skapningen de var satt til å råde over.  De måtte se det de så og høre det de hørte, og fatte beslutninger etter beste evne.  Og det var mer: det fantes jo altså en hær av falne skapninger overalt rundt dem, som en gang for lenge siden hadde blitt kastet ut av Guds nærhet, og som hadde lagt Gud for hat, og som også hatet menneskene fordi de så ut som Han, som manglet fysiske legemer, men som like fullt var tilstede der menneskene holdt til.  Vi kunne ikke se dem, og ikke høre dem, men de influerte tankelivet vårt dag og natt - med 'forslag', tanker om både det ene og det andre, om igjen og om igjen og om igjen, og bare, til syvende og sist, nedbrytende ting.  Vi vet det, alle.

Det som er så grotesk med denne historien, er at med ett eneste trekk har lucifer oppnådd at vi, menneskene, som i utgangspunktet ikke har hatt noe å gjøre med den konflikten han står i mot Gud, havnet under lucifers herrevelde, og vil til syvende og sist fått del i lucifers dom, og måtte utstå den samme vreden som han skal smake i tidens fylde.  Vi - mennesker av støv, rundtlurt og fralurt den relasjonen vi hadde med Skaperen.  han - en fallen kjerub som tok mål av seg til å styrte den Evige.  Samme skjebne.

Menneskeheten i sin falne tilstand er dømt til undergang. Om vi ikke har Guds Ånd i oss, må vi stole på vår egen dømmekraft. Vi står uten muligheter til å forsvare oss mot de kreftene som virkelig er fiendene våre, for vi vet ikke hva de gjør med oss. Beslutningene våre blir fargede. Vi er forført. Vi vet ofte ikke engang at vi blir utnyttet, av en fiende som vil bruke menneskeheten, som er skapt i Guds bilde, som et instrument til å forpurre Gud, den Allmektiges planer, og også rasere seg selv totalt. Slik vi er i oss selv, kan vi ikke vinne.