Sånn som jeg ser det

Jeg har hatt å gjøre med Gud Allmektig.

Jeg har vokst opp i et religiøst kristent hjem, og ble nesten sagt part i saken helt fra starten av.  Det er ikke det jeg snakker om.

Livet mitt har blitt berørt av 'noen', som er bakenfor og bortenfor, som er hellig og evig. Han er påtagelig og virkelig, og tvers igjennom ekte.  Han som vi kaller Gud, fins!!

Jeg elsker Ham.  Den godheten og den miskunnheten som fins hos Ham overgår det nest beste jeg vet om med flere kommaplasser enn jeg er i stand til å gjøre regning for.  Vi snakker om en 'person'.  Han går under betegnelsen 'Jeg Er', eller 'Begynnelsen og Enden'. Han bærer i Seg den virkeligheten som mange av oss har gitt opp å regne med. 

Det finnes en usynlig verden.  Tilværelsen vår, den vi omgås med til daglig, er uvarig, flyktig, og til og med fattig i forhold.  

 

Jeg synes dette er vanskelig å snakke om.

Bibelen forteller at en gang, i Begynnelsen, var det et ord.  Det kom fra Gud, og det var Gud.  Det kom vel fra Han, da, på en eller annen måte. 

Jeg har på følelsen at Begynnelsen, og Han som var der i Begynnelsen, er knyttet sammen.  De er på sett og vis en og samme sak.  Det startet med Han.
 
Det var altså et Ord i Begynnelsen.  Fuglene veit hvordan.  Han vi kaller Gud er Opphavet til absolutt alt.
 
Han var et Ord.